Kampreferat

Lokomotiv Oslo 2 - Oldenborg 2:  2-3 (0-2)

Mål: Krisso, Torstein, Selvmål
Assist: Knut Erik, Krisso

Siste kamp før sesongen ble en noe merkelig affære. Det hele starta med en svært sliten trener som nettopp hadde blitt ferdig med siste avsluttende muntlig, og som knapt klarte å ta ut start-elleveren. Det gjorde det ikke noe enklere at ikke alle spillerene som han trodde kom til å stille ikke var der. Men vi var nå 12 mann fra start og ble 13 etterhvert og det skulle vise seg å være nok til seier - men bare såvidt.

Vi bestemte oss for å gå ut i en 4-3-3 formasjon som vi vanligvis gjør. Inne i varmen etter lange skadeopphold var Åsmund og Per som begge viste seg å være en styrke for laget.

Kim - Martin - Torstein
Knut Erik - Krisso - Åsmund
Per - Bjarte - Steinar - Pålla
Jørgen

På benken satt Øystein L. som fikk selskap av Kristian Køhn litt uti omgangen. Ikke verdens største benk, men en svært viktig benk skulle det vise seg å bli.

Matta var strøken, været var herlig og stemningen på topp da dommeren blåste i gang kampen. 1. omgang skulle vise seg å bli svært jevnspilt, der vi er mest effektive. 0-1 kommer ved et selvmål etter en stuss fra Bjarte. Dette blir vel det nærmeste Bjarte kommer scoring denne sesongen. Krisso legger på til 0-2 på dødball et kvarter før pause. Lokomotiv har trillet mest ball, og vært kanskje noe bedre, men det er mål som teller i fotball.

Kristian kommer inn i 2. omgang for Åsmund som kjenner litt på skaden igjen, og vi legger over til 4-4-2 i håp om at vi skal kunne klare å hindre dem i å trille ball på midten. Kampen holder seg jevnspilt de første 10 minuttene av 2 omgang, men etter det ser det nesten ut som om det bare er 1 lag på banen, og Oldenborg låner knapt kula fra ballsikre Lokomotivere neste halvtimen. Det lå definitivt en Lokomotiv-scoring i lufta, og 20 minutter før slutt kom 2-1 på en straffe, og 10 minutter senere kommer utligningen til 2-2 etter at nr 47 stanger inn et innlegg.

Etter dette klarer vi igjen å heve oss noe - opp til Lokomitiv Oslo sitt nivå. Og etter ca 90 minutter setter Torstein inn 2-3 på hel volley etter en corner. Jubelen stiger i taket. Blodig urettferdig vil de fleste si, og jeg sier meg delvis enig.

Av kampen kan vi trekke lærdommen at vi er nødt til å bli flinkere til å holde på kula når vi leder med ett eller to mål. I dag ble det ekstra tungt med et nykomponert lag og få innbyttere, men det er ikke til en stol at vi gikk i den berømte 2-0 - fella, og var svært heldige som fikk med oss 3 poeng.

På en tung dag var det enkelte som sto fram og imponerte meg.
3p Per
2p Steinar
1p Jørgen

Gullstjerna går til kaptein for dagen, Martin, som jeg sjelden har sett mer sliten, og som har holdt seg i Oslo i 2 uker først og fremst for Oldenborgs skyld. Det står det stor respekt av!