I går var vendepunktet. Dagen jeg trodde og håpet kom til å komme. Dagen der vi igjen ble et akseptabelt antall spillere på trening. Og det uten Steinar og Kristian M. som gjennom hele vinteren har vært trofaste på oppmøte i vinter, men som nå blir borte fra treninger en måneds tid.
Men David var der. Klefstad hadde ikke glemt gamle kunster og vendte spillet gang på gang med sine millimeterpresise crossere. Ikke alltid det beste valget, men du verden for en nytelse å se på. Motebeviste Vegar kom i tidenes treningsjakke. Til og med Bjarte viste seg på Kringsjå med sitt sedvanlige glis om munnen. Og selvsagt måtte det markeres med en øvelse til ære for Bjarte. Jeg savnet nesten bare Martin. Men han kommer. I singlet og pannebånd. Men ikke før tre kalde har blitt til tre varme - minimum.
Men det var moro å spille fotball. Det er alltid moro å spille fotball med Oldenborg, men ekstra moro med flere spillere og høyt tempo. Det lover bra for tida framover. Jeg gleder meg allerede til neste tirsdag. Ikke minst gleder jeg med til treningsleir som vi forhåpentligvis blir nok spillere til. Det blir magisk.
Krisso
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar