Rapport fra en nedslått...

Etter to døgn der jeg har tilbragt mesteparten av tida i et mørkt rom har jeg begynt å se lyset. Mesteparten av smertene i hodet er over og nervesystemet som fikk seg en knekk har kommet seg i rekordfart.

I etterkant sitter jeg egentlig igjen med to tanker. Den første er at noen spillere ikke har noe på en fotballbane å gjøre. Det blir feil å gre alle Vestre Aker-spillere under én kam, for det var flere modne og hyggelige Vestre Aker spillere på laget. Men at det var minst to spillere på det laget som ikke klarer å kontrollere temperementet sitt er vel hevet over enhver tvil, og det er noe laget og klubben ikke bare bør ta til etterretning, men også reagere på internt. Nok om det.

Den andre tanken er mye mer hyggelig, nemlig gleden over å kunne spille på et lag der samholdet er så godt som det er på Oldenborg2. Vissheten om at jeg spiller på et lag der det er utenkelig at slike handlinger vil forekomme - selv i de mest opphetede situasjoner. Takk til dere alle sammen for det!

Krisso