Oldenborg 2 - Helset 2-0 (0-0)
Oldenborg 2
Ork
Løp
Driv
Energi
Nøyaktig
Ball
Oksygenopptak
Ro
Glede
2-0
Årets viktigste kamp, siden forrige kamp, ble en nervepirrende affære frem til forløsningen endelig kom. Og når den kom var den vakker, kjærkommen og deilig. Dette minner oss om at klisjeen; at det er få ting i livet som er deiligere enn å score mål, er helt sann.
Det var en perfekt dag for fotball på Tørteberg. Gresset var grønt og nyklipt, været gav forventninger til samba-fotball, eller Hawaii-fotball, alt ettersom. Vi starter kampen med instruksjoner om å gi jernet og presse høyt. Vi klarte nok ikke helt å følge opp matchplanen. Innsatsen var tilstede, men vi gir bort litt rom og er tidvis famlende i eget spill. 1. omgang er preget av at spillet blir oppstykket og at vi bare tidvis finner hverandre med gode pasninger. Dette skyldes også en dommer som må være den desidert mest pirkete dommeren på dette nivået i norsk fotball. Dommeren var relativt god og konsekvent i dømmingen, men pirket på den minste lille ting. Han var fair i den forstand at alt er offside. Nå vet vi også at det værste som kan skje på en fortballbane, er at spillere som ikke er i aktiv oppvarming, er innenfor en kilometers omrkrets rund banen. Utrolig frustrerende og forstyrrende for en dommer, må skjønne... Innkast er også der kamper avgjøres, så det er riktig av dommeren å slå hardt ned på spillere som ikke utfører dette på en forsvarlig og korrekt måte. Oldenborgs venstreback, som kommer fra en rolig tilværelse i Østfold fotballkrets (hvor dommere ikke er så nøye på innkaststeknikken), fikk etter mange tusen innkast endelig lært seg hvordan innkast egentlig skal tas. (Takk, kjære dommer Brekkhus).
Heldigvis var hverken vi eller Helset nevneverdig opptatt av dommeren, så kampen handlet stort sett om fotball og ikke dømming. 1. omgangen var variabel i kvalitet men det føltes ut som vi hadde en viss kontroll og at vi hele tiden ville få sjanser. Helset var farlig frempå med et stolpeskudd som var millimetere unna å snike seg inn i venstre hjørne. Kiffi må få en klapp på skuldren for posisjonering og duellspill i sin midtstopperplass. Som vi har merket er vi alltid i stand til å skape sjanser, men har ennå ikke opplevd ketchup-effekten. Vi skaper en sjanse fra en overlapp på ventresiden. Det kommer et innlegg som i utgangspunktet er dårlig, men Klefstad dukker opp på et godt og dypt løp fra midtbanen. Han øyner muligheten for et volleymål alla Dagfinn Enerly og klemmer til fra 20 meter. Klefstad treffer godt, men Helsets keeper er knallgod. Litt seinere i omgangen får Klefstad en mulighet til, hvor han blir frispilt midt i 16.meteren. Avslutningen er ok, men igjen er motstanderlagets keeper helt umulig å overliste. Zymer kommer inn og det tar få minutter før han er i scoringsposisjon, men avslutningen går desverre til side for mål. Vi jobber oss til en del cornere som skaper litt hodebry for Helset, men de blir aldri noe mer enn halvsjanser.
Vi går til pause litt misfornøyde, med følelsen at vi styrer kampen, men at vi har mer å vise frem. Pausen går med til å legge en slagplan for 2. omgang og det blir byttet heftig i varmen på Tørteberg.
2. omgang starter litt famlende. Vår "nye"-signering fra Afrika, Sindre, viser at han ikke har ligget på latsiden siden i vinter/vår og bidrar med energi på midtbanen. Sigve får en energiboost og jobber noe forferdelig fra spissplassen. Zymer roper på ballen og er i stadig bevegelse. (Jeg sier som det alltid blir sagt fra tilskuere når Zymer er med: "Han spissen deres.... Han er rask han). På sidelinjen oppfordrer dommer til stadighet om at spiller er forpliktet til en slags sitt ned aksjon. Men han er driftig. Samtidig som han har stålkontroll på alle med ståsyndrom på sidelinjen, merker han raskt om noen løfter foten på innkast, jukser noen meter på dødballer, om noen er 0,0001 millimeter innafor offsiden eller om ballen har en mikroskopisk bevegelse når dødballen skal tas.
Utover i 2. omgang blir det mer og mer klart at Helset er ferdig og vi er på gang. Det åpner seg rom, vi spiller mer ball offensivt, vi går helhjertet på løp og det er mange som vil ha ball. Men..... når kommer scoringen? Da, som et lyn fra klar himmel. Helsets keeper, som har vært en Neuman hele kampen bruker beina. Han slår en forferdelig vanskelig ball til stopperen. Anders oppfatter dette raskt og snapper ballen, setter på turboen og fosser mot mål. Keeper kommer ut. Anders har allerede visst i flere timer hva han skal gjøre. Han har ballen på riktig fot. Tostegsfinta, som han øvd på så mye som liten fortballtass, sitter som skuddfinta til Brattbakk. Keeper er borte. Uselvisk spiller Anders inn til Zymer som trer ballen inn i mål, forbi en ør Helset-forsvarer som prøver å dekke målet så godt han kan. Nå er det bare et lag på banen. Vi fortsetter presset og Helset må slite for å henge med. Like etter spiller vi fri en mann på høyrekant og slår inn i feltet. Legget havner på bakerste hvor Hallvard er klok og header ut igjen i feltet. 45 grader, som tatt ut av læreboka. Igjen er det Zymaskinen som knaller til. Han gjør tvilere til troende. Troen på tre poeng! Endelig Ketchzymer-effekten! Det blir stor stemning blandt de jublende sittende og kampen er avgjort.
Knut-Erik blir beæret med katapultversjonen av en gullstol, når han takker av etter 8 år og 6 måneder som Oldenborger. (Eller gjør han virkelig det....?)
Alt i alt en god kamp på innsats. I spillet så er det mye varisjon, men glimtvis samba. Og tilslutt er det vi som utvilsomt fortjente seieren.
Nå har vi møtt lagene som per dags dato ligger øverst og nederst på tabellen. Fremover kommer vi til å ha sesongens viktigste kamp foran oss hver runde. Så motivasjonen i trening og kamp bør være utvilsom.
Til slutt en liten trøst til alle som sliter med måltørke:
George Best: «Jeg pleide å misse mye... Miss Canada, miss Storbritannia, miss World.»
-Larsan
Oldenborg 2
Ork
Løp
Driv
Energi
Nøyaktig
Ball
Oksygenopptak
Ro
Glede
2-0
Årets viktigste kamp, siden forrige kamp, ble en nervepirrende affære frem til forløsningen endelig kom. Og når den kom var den vakker, kjærkommen og deilig. Dette minner oss om at klisjeen; at det er få ting i livet som er deiligere enn å score mål, er helt sann.
Det var en perfekt dag for fotball på Tørteberg. Gresset var grønt og nyklipt, været gav forventninger til samba-fotball, eller Hawaii-fotball, alt ettersom. Vi starter kampen med instruksjoner om å gi jernet og presse høyt. Vi klarte nok ikke helt å følge opp matchplanen. Innsatsen var tilstede, men vi gir bort litt rom og er tidvis famlende i eget spill. 1. omgang er preget av at spillet blir oppstykket og at vi bare tidvis finner hverandre med gode pasninger. Dette skyldes også en dommer som må være den desidert mest pirkete dommeren på dette nivået i norsk fotball. Dommeren var relativt god og konsekvent i dømmingen, men pirket på den minste lille ting. Han var fair i den forstand at alt er offside. Nå vet vi også at det værste som kan skje på en fortballbane, er at spillere som ikke er i aktiv oppvarming, er innenfor en kilometers omrkrets rund banen. Utrolig frustrerende og forstyrrende for en dommer, må skjønne... Innkast er også der kamper avgjøres, så det er riktig av dommeren å slå hardt ned på spillere som ikke utfører dette på en forsvarlig og korrekt måte. Oldenborgs venstreback, som kommer fra en rolig tilværelse i Østfold fotballkrets (hvor dommere ikke er så nøye på innkaststeknikken), fikk etter mange tusen innkast endelig lært seg hvordan innkast egentlig skal tas. (Takk, kjære dommer Brekkhus).
Heldigvis var hverken vi eller Helset nevneverdig opptatt av dommeren, så kampen handlet stort sett om fotball og ikke dømming. 1. omgangen var variabel i kvalitet men det føltes ut som vi hadde en viss kontroll og at vi hele tiden ville få sjanser. Helset var farlig frempå med et stolpeskudd som var millimetere unna å snike seg inn i venstre hjørne. Kiffi må få en klapp på skuldren for posisjonering og duellspill i sin midtstopperplass. Som vi har merket er vi alltid i stand til å skape sjanser, men har ennå ikke opplevd ketchup-effekten. Vi skaper en sjanse fra en overlapp på ventresiden. Det kommer et innlegg som i utgangspunktet er dårlig, men Klefstad dukker opp på et godt og dypt løp fra midtbanen. Han øyner muligheten for et volleymål alla Dagfinn Enerly og klemmer til fra 20 meter. Klefstad treffer godt, men Helsets keeper er knallgod. Litt seinere i omgangen får Klefstad en mulighet til, hvor han blir frispilt midt i 16.meteren. Avslutningen er ok, men igjen er motstanderlagets keeper helt umulig å overliste. Zymer kommer inn og det tar få minutter før han er i scoringsposisjon, men avslutningen går desverre til side for mål. Vi jobber oss til en del cornere som skaper litt hodebry for Helset, men de blir aldri noe mer enn halvsjanser.
Vi går til pause litt misfornøyde, med følelsen at vi styrer kampen, men at vi har mer å vise frem. Pausen går med til å legge en slagplan for 2. omgang og det blir byttet heftig i varmen på Tørteberg.
2. omgang starter litt famlende. Vår "nye"-signering fra Afrika, Sindre, viser at han ikke har ligget på latsiden siden i vinter/vår og bidrar med energi på midtbanen. Sigve får en energiboost og jobber noe forferdelig fra spissplassen. Zymer roper på ballen og er i stadig bevegelse. (Jeg sier som det alltid blir sagt fra tilskuere når Zymer er med: "Han spissen deres.... Han er rask han). På sidelinjen oppfordrer dommer til stadighet om at spiller er forpliktet til en slags sitt ned aksjon. Men han er driftig. Samtidig som han har stålkontroll på alle med ståsyndrom på sidelinjen, merker han raskt om noen løfter foten på innkast, jukser noen meter på dødballer, om noen er 0,0001 millimeter innafor offsiden eller om ballen har en mikroskopisk bevegelse når dødballen skal tas.
Utover i 2. omgang blir det mer og mer klart at Helset er ferdig og vi er på gang. Det åpner seg rom, vi spiller mer ball offensivt, vi går helhjertet på løp og det er mange som vil ha ball. Men..... når kommer scoringen? Da, som et lyn fra klar himmel. Helsets keeper, som har vært en Neuman hele kampen bruker beina. Han slår en forferdelig vanskelig ball til stopperen. Anders oppfatter dette raskt og snapper ballen, setter på turboen og fosser mot mål. Keeper kommer ut. Anders har allerede visst i flere timer hva han skal gjøre. Han har ballen på riktig fot. Tostegsfinta, som han øvd på så mye som liten fortballtass, sitter som skuddfinta til Brattbakk. Keeper er borte. Uselvisk spiller Anders inn til Zymer som trer ballen inn i mål, forbi en ør Helset-forsvarer som prøver å dekke målet så godt han kan. Nå er det bare et lag på banen. Vi fortsetter presset og Helset må slite for å henge med. Like etter spiller vi fri en mann på høyrekant og slår inn i feltet. Legget havner på bakerste hvor Hallvard er klok og header ut igjen i feltet. 45 grader, som tatt ut av læreboka. Igjen er det Zymaskinen som knaller til. Han gjør tvilere til troende. Troen på tre poeng! Endelig Ketchzymer-effekten! Det blir stor stemning blandt de jublende sittende og kampen er avgjort.
Knut-Erik blir beæret med katapultversjonen av en gullstol, når han takker av etter 8 år og 6 måneder som Oldenborger. (Eller gjør han virkelig det....?)
Alt i alt en god kamp på innsats. I spillet så er det mye varisjon, men glimtvis samba. Og tilslutt er det vi som utvilsomt fortjente seieren.
Nå har vi møtt lagene som per dags dato ligger øverst og nederst på tabellen. Fremover kommer vi til å ha sesongens viktigste kamp foran oss hver runde. Så motivasjonen i trening og kamp bør være utvilsom.
Til slutt en liten trøst til alle som sliter med måltørke:
George Best: «Jeg pleide å misse mye... Miss Canada, miss Storbritannia, miss World.»
-Larsan
Kampfakta:
1 - 0 Zymer (69 min, Anders)
2 - 0 Zymer (85 min, Hallvard)
Gult kort: Sindre
1 - 0 Zymer (69 min, Anders)
2 - 0 Zymer (85 min, Hallvard)
Gult kort: Sindre
Startoppstilling:
Hallvard Sigve
Jørund
Hallvard Sigve
Jørund
Knut Erik(c) Torstein
Klefstad
Larsan Bjarte Kiffi Fevik
Jørgen
Benken: Emil, Raymond, Kopperud, Svein Helge, Anders, Sindre, Zymer
Klefstad
Larsan Bjarte Kiffi Fevik
Jørgen
Benken: Emil, Raymond, Kopperud, Svein Helge, Anders, Sindre, Zymer
Smultring mot Sagene og;)
SvarSlettOps.. glemte det.. Endra nå ;)
SvarSlettFantastisk referat ;)!
SvarSlett