5 på rad!

Oldenborg 2  -  Hasle Løren 2       5-1  (1-1)

EIVIND KVAMME ERICHSEN. Dette skulle egentlig handle om et lag i flytsonen, som med urokkelig moral og innsatsvilje fikk frem det beste i hverandre, og som til slutt rett og slett overkjørte opprykkskandidatene fra Hasle/Løren. Men da jeg satt på balkongen med et glass whisky en time etterpå, greide jeg bare å tenke på EIVIND KVAMME ERICHSEN.

Etter ti minutter med feilpasninger og mye merkelige greier, var dette en kveld vi hadde full kontroll på. Klefstad var stor, og var veldig nære en praktscoring tidlig i første omgang, da han dro seg inn mot midten av sekstenmeteren og fyrte av i stolperota. Sånn jeg husker det i alle fall. Må bare beklage at mye av kampen har gått i glemmeboka, takket være EIVIND KVAMME ERICHSEN, som i det 80. minutt gjorde noe jeg aldri noen sinne hadde trodd EIVIND KVAMME ERICHSEN var kapabel til.

Noe jeg ikke har glemt fra den omgangen, var det som fort kunne blitt kampens store prestasjon, hadde det ikke vært for EIVIND KVAMME ERICHSEN. Klefstad ble spilt fri like utenfor 16 meteren, og lurte alle til å tro at planen var å brenne kula langt over mål. Men den gamle (beklager, Klefs) ringreven bestemte seg heller for å chippe en underskrudd pasning mot Torstein som dessverre ikke var som EIVIND KVAMME ERICHSEN foran mål.

Mål ble det til slutt, i det 23. minutt. Dessverre feil vei. Etter å ha dominert spillet hel omgangen, oppdaget plutselig Hasle/Løren at Kopperud ikke er så rask som han en gang var. Det glemte de heldigvis resten av kampen. 0-1, uten at jeg ble nervøs av den grunn.

1-1 (32min) kom etter et godt slått frispark fra første omgangs playmaker Klefstad. Lagets suverene toppscorer brukte pannebrasken og styrte ballen i mål. Jeg så ikke målet, men live-feeden på facebook sier følgende: Sindre reduserer til 1-1 med panna, etter et flott frispark fra ringreven Klefstad.

Vi tar en kort pause, og jeg entrer endelig banen etter en sommerferie med øl til frokost og sigaretter til dessert. Jeg har hørt at det lave oksygeninntaket en slik livsstil medfører kan bidra til en høydehuseffekt når man slutter, og den taktikken hadde både jeg og EIVIND KVAMME ERICHSEN benyttet oss av i sommer. Med høye blodverdier fosset jeg fremover etter et par minutter, men endte opp med å brenne kula langt over mål. Jeg hadde heldigvis en flaske redbull på sidelinja, så jeg visste at jeg kunne holde det gående en stund. Etter flere store sjanser spiller Mikke meg pent gjennom etter 61 minutter. Jeg har god tid, men smeller ballen rett på keeper. Heldigvis kan Sinken score mål, og returen snappes opp og plasseres i midten av buret. Det koker på Tørteberg, og Chrolenko melder på sosiale medier at det koker offshore også. Jeg tviler ikke et sekund.

Vi fortsetter å spille fin fotball. Alle har en god dag, rett og slett. Alle jobber og sliter. Skikkelig deilig.

Med ti minutter igjen å spille (vi spilte forresten 2x40 minutter, tror jeg, fordi kampen kom så sent i gang), skulle EIVIND KVAMME ERICHSEN få sin etterlengtede debut etter et langt skadeopphold. Litt som når van Persie eller Aguero kommer innpå etter skader for å vise fansen at ting går i riktig retning. Og for en debut det ble. EIVIND KVAMME ERICHSEN. EIVIND KVAMME ERICHSEN. EIVIND KVAMME ERICHSEN. Han trengte én touch for å score. Han trengte to for å bli en legende hos Oldenborgfansen. Det første målet var for så vidt et pent mål. Mikke slår i bakrom, EIVIND KVAMME ERICHSEN viser muskler og holder forsvaret unna, og bruker sin første touch til å trille kula i mål. Lekkert. Men det er den andre scoringa jeg aldri kommer til å glemme. Jeg traff faktisk EIVIND KVAMME ERICHSEN på studentpuben på rikshospitalet fredag kveld. Da var han fremdeles ute og festa etter debuten. Det er gutten sin det. Leverer sine 10 beste minutter, og går rett på en todagers. Det ble nesten et lite danmarks-deja-vu, bare at undertegnede ikke hadde kjøpt en flaske Bacardi denne gangen.

(Men før denne tryllekunsten av en scoring, var det B.O. sin tur å få navnet sitt i målprotokollen. En fantastisk slått corner ender hos en umarkert plugg på bakerste stolpe som får en enkel oppgave med å styre ballen i mål. Det greier han på en eller annen måte ikke, så jeg får gleden av å smelle inn 4-1 på returen.)

Så var det altså tid for kampens store øyeblikk. Øyeblikket som for meg overskygger det faktum at dette var en kamp som ble vunnet av et råsterkt kollektiv. For alle har sett Wayne Rooneys scoring mot City. Men det er ikke mange som har sett den live, og i alle fall ikke fra den vinkelen jeg fikk gleden av å oppleve EIVIND KVAMME ERICHSENs kunststykke fra. Det var faktisk bare jeg og de to forsvarsspillerne (som begge hadde bestemt seg for at de heller ville markere puslingen på bakerste enn hulken på fremste) som så det slik jeg så det. EIVIND KVAMME ERICHSEN som snur seg rundt og kaster seg med helt strak fot rett opp i været. EIVIND KVAMME ERICHSEN som treffer klokkerent med rista. EIVIND KVAMME ERICHSEN som deiser i bakken som en potetsekk, før han spretter opp igjen med hendene i været. Kristian Kopperud som rister i ekstase på sidelinja. Keeperen som applauderer….

Jeg kommer aldri til å glemme det, EIVIND KVAMME ERICHSEN.

- Hallvard

Startoppstilling:

         Anders      Sinken     Torstein

         Klefstad     Mikke     Sindre(c)

Øystein    Kristian     Ole Magnus    Daniel

                          Tweet


Benken: Emil, Jon, B.O., Hallvard og Eivind

Kampfakta:
23 min  0-1  Hasle Løren
32 min  1-1  Sinken   (Klefstad)
61 min  2-1  Sinken   (Hallvard)
74 min  3-1  Eivind    (Mikke)
78 min  4-1  Hallvard  (B.O.)
80 min  5-1  Eivind     (Jon)