Hasle/Løren
2 – Oldenborg 2: 1-2 (1-0)
Lørenbanen, Hasle? Løren?
Four pre-seasons
På en kveld hvor værguden briljerte med snø, regn, sludd
og opphold om hverandre over Oslo by, tok Oldenborg 2 på ny en sterk seier i
sin sesongoppkjøring. Hadde Vivaldi vært i live og tilfeldigvis tatt en tur
innom Lørenbanen for litt kvalitetsfotball, ville han garantert fått
inspirasjon til en ny komposisjon.
 |
| Trenerne Ole Magnus og Anders observerer og analyserer Oldenborg 2 sine prestasjoner under flomlysene mot Hasle/Løren 2 |
Stemningen var god blant Oldenborg-gjengen som fremdeles
svevde på en blå sky etter seieren mot førstelaget forrige uke. Men det ble
sagt at selv om motstanderen ligger to nivåer under Oldenborg 1, kunne denne
kampen bli hakket tøffere. Banen var større og denne gangen varte omgangene
2x45 minutter.
Rett i angrep
Coach Ole Magnus var nok en gang på plass for å lede sine
tropper. Det på tross av at han bokstavelig talt har vonde minner fra nettopp
kveldens kamparena. For det var her den spillende treneren for en snau måned
siden måtte ta telling, og hvor til slutt legene kunne telle flere bristede ribbein. Beskjeden til spillerne var at i denne kampen skulle vi få ut det vi har trent på
i vinter. Få touch på ballen og godt kollektivt press.
Kampen startet med at Oldenborg gikk rett i angrep og fikk
en corner. Hjørnesparket var perfekt slått av Daniel, og en fremadstormende BO
skulle bare sette panna til. Men istedenfor å gå i mål, føyk ballen over
tverrliggeren. Et tidlig skremmeskudd fra bortelaget. I den første halvdelen av
første omgang var det de blå fra Valle som styrte kampen. Hasle/Løren la seg
dypt og ville tydelig satse på kontringer og vingspill. På det våte
kunstgresset stusset ballen veldig, noe som ga utfordringer for spillernes
teknikk og mottak. Eivind startet som spiss i kveld og var aktiv som
oppspillspunkt. Ved et par anledninger ble han fint spilt igjennom, men da den kraftfulle spissen klarte å runde keeper ble touchen akkurat for kraftfull til at han rakk å sette
ballen i mål.
Bare nesten
På midtbanen styrte Oddbjørn og Daniel sjappa. Det føles
veldig godt for et lag å ha så trygge ballspillere sentralt i banen som har teknikk og fysikk til både å springe utrettelig og gi bort ei bønne eller to i løpet
av en lang kamp. Hele tiden så de etter åpninger i motstandernes forsvar, men
hjemmelaget hadde gode spillere bak der som gjorde det vanskelig å trenge
gjennom. Men da dro Oddbjørn frem en crosspasning selv Paul Scholes med armene i kors ville nikket anerkjent til. Den tidligere Kvinesdal, Flekkefjord, Lyngdal, Træff og Lysekloster(det var da voldsomt, da!)-spilleren hadde sett løpet til vår entusiastiske ving, Ruben, som var på vei mot
16-meteren. Han mottok ballen fint, men under sterkt press ble avslutningen
plukket opp av keeper. Nok en nesten-situasjon.
Bakover virket de ferske 4. divisjonsspillerne trygge. Håkon
og BO hadde brukbar kontroll på spissene til Hasle/Løren. Backene Peter og Emil
var som vanlig aggressive i presset, og veldig ivrige etter å gå fremover. Litt
vel ivrig ble Peter i et par dueller, hvor han viste frem hvor fine knotter han
har under fotballskoene sine til motstanderen. Heldigvis syntes også dommeren
de var ok. Halvveis i første omgang ble det byttet litt om på laget, og inn for
Håkon kom 46 år gamle Magnus. En ringrev av en stopper som slekter på vår
hardtskytende ving, Thomas.
De siste minuttene av første omgang var relativt daffe fra
bortelagets side. Ting stemte ikke helt offensivt og en gang glapp det bakover
hvor deres spiss kom igjennom og traff forfatteren av dette referatet i låret. Så
kom baklengsmålet. Hasle/Lørens spiller nummer 9 tok med seg ballen fra egen
halvdel etter at vi hadde vært i angrep. Han kom seg forbi en mann, rundet vår
midtstopper og satte fart mot det målet vi aller helst ønsker at motstanderne holder seg langt unna. Selv under hardt press fra våre jagende
spillere, maktet han å komme seg fri med ballen og avsluttet sikkert i
lengste hjørnet, forbi Oldenborgs sisteskanse. En litt kjip scoring imot, da
Oldenborg hadde vært det førende laget i store deler av omgangen.
Ikke i form, du liksom
Til pause stod det dermed 1-0 til hjemmelaget. Skulle det
bli tap på Lørenbanen, slik det ble i fjor? Det var en småirritert gjeng
spillere som stilte seg rundt innbytterboksen for å hvile seg. Alle var enige
om at vi måtte heve oss fra de siste 20 minuttene av den første omgangen.
Trenerne justerte litt på presshøyden og motiverte oss til å flytte ballen
fortere og ha større bevegelser helt fremme. Samtidig som vi skulle trøkke til
mer i duellene. Peter ble igjen trukket frem som et godt eksempel fra første
omgang.
Gjør det en gang, og det er flaks. Gjør det to ganger og det
er dyktighet. Nå har Oldenborg i to kamper på rad skutt ut fra startblokkene i andre
omgang med en scoring. Denne gangen var det på dødball. Sinken overrasket alle
da han stilte til kamp med Norge-brillene sine på, etter både å ha vært syk og
heiet seg halvt i hjel under avslutningshelgen i VM i Falun. «Jeg er ikke i
form» lød det fra spissen. I form eller ei, som den mål-Sinken han er var han
på rett plass til rett tid etter en corner som gikk forbi alt og alle utenom foten
til den tidligere Fu/Vo-spilleren. 1-1, og balanse i regnskapet.
End-to-end-stuff
Herfra bølget det frem og tilbake. Det ble ingen kjedelig
treningskamp, og sjansene ble etter hvert både store og mange. Hadde Gary
Neville og Jamie Carragher analysert kampen i ettertid ville de brukt uttrykket
«end-to-end-stuff». I denne perioden var det blåtrøyene som fikk nettsus først.
Og igjen var det den selverklært syke og formsvake spissen Sink1 som slo til.
Plutselig stemte alt for angriperen. Touchen satt, fintene likeså og da han
avanserte mot mål avsluttet toppscoreren likeså godt med venstrebeinet fra 17
meter. Skuddet tok Hasle/Løren-keeperen fullstendig på feil bein, og han maktet
ikke å stoppe skuddet fra å gå i nettet. Som med været hadde i kampen skiftet
karakter, og Oldenborg ledet nå 2-1.
Men det var på ingen måte en trygg ledelse for «fiskene».
Gang på gang yppet laget i rødt seg, men heldigvis skøyt de der hvor keeperen
til Oldenborg valgte å slenge seg. Ikke så lurt om en vil ha og trenger mål. I
andre enden manglet det heller ikke på målsjanser. Både Ruben, Daniel, Sinken
og Eivind hadde gode muligheter til å sette omgangens og kveldens tredje
bortescoring, og dermed drepe kampen. Særlig tomålscoreren var hissig på å få sitt
hat-trick. Men ballen gikk enten over, på keeper eller ble blokkert.
Nok en seier
Mot slutten av kampen var det nok mange trøtte bein på
banen. Første treningskamp med 90 kalde og bløte minutter tok nok på for
enhver. Det ble en del rom for begge lag, og særlig vingspillerne Morten og
Ruben fikk mye plass de siste minuttene, uten at noen av raidene resulterte i
tallskifte på resultattavla. Men nok en gang klarte verdens beste andrelag å
holde unna og dra i land et 2-1 seier. Et ganske
fortjent resultat, selv om ikke mange hadde rynket på nesen om det ble uavgjort heller.
Vi takker Hasle/Løren 2 for kampen, i det som ble et jevnt
og fairspilt oppgjør. De kommer garantert til å gjøre en god figur i 5.
divisjon i år. Prestasjonene våre var litt opp og ned, men vi opprettholder
seiersrekka i pre-season og kan ta med oss flere gode erfaringer og opplevelser
fra denne kampen. Trenerne Anders og Ole Magnus har vel allerede planlagt
videre grep og hva vi må bli enda bedre på frem mot seriestart i april
(selvfølgelig ikke kondisjon).
Ellers var det godt å se Sveini få sin første kamp for
sesongen. Ballsikker som anker, og med bare litt skopuss sitter langpasningene etter hvert perfekt, som vi har sett så mange ganger før. Magnus gjør en god prestasjon som
stopper, og viser mye vilje i sitt spill. Vi er et lag med veldig god moral,
noe som helt klart vil bli en stor fordel i kommende sesong. Og at vi nå har
vist at vi duger i alle fire sesonger.
Målscorere Oldenborg 2: Sinken 2x
Assist: ???
Gule kort: Ingen
- Tweet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar