Tap i seriepremieren

Oldenborg 2 – Heggedal: 0-3 (0-3)

Frogner Stadion, Oslo

Målscorere O2: Ingen

Gule kort: Peter H

Oldenborgs andrelag fikk en skeiv start på sin aller første sesong i 4. divisjon.

Etter en lang og solfylt påskeferie var det endelig klart for seriestart på norske fotballbaner rundt om i det ganske land. Så også for Oldenborg 2, som skulle åpne hjemme mot Asker-laget, Heggedal. Vel, hjemme og hjemme, fru Blom. Sagnomsuste Frogner Stadion er et flott idrettsanlegg som kanskje har Norges beste flomlys, men kunstgressbanen derimot, den er ikke verdig med tanke på at banen ligger midt i hjertet av hovedstaden. Førstelaget spilte sine hjemmekamper der i fjor, og da de fikk vite at i år var det vår tur, var beskjeden: Oi, stakkars dere. Vi hadde lite eller ingen erfaring med dekket og allerede før kamp kunne en se at Oldenborg-spillerne rynket på nesa da de inspiserte banen.

Grusomt åpningskvarter

Åkke som, vi har nå en gang fått det som hjemmebane, så da gjelder det å gjøre det beste ut av det. Men kampens første minutter bar tydelig preg av at det ikke var bare bare å stille om etter å ha trent på de strøkne mattene på Valle. Forsvarsrekka vår med Håkon, Chrolenko, Fevik og Emil fikk kjørt seg tidlig både med kvikke motstandere og en lei sprett på kula. Et øyeblikks ukonsentrasjon fra Fevik og keeper gjorde at et tilbakespill ble snappet opp av Heggedals spiss og satt under beinet på målvakten til 1-0. En fryktelig kjedelig start. Og verre skulle det bli få minutter etter, da han vingen med bukse og lue lurte seg forbi Håkon og slo et innlegg keeper bare maktet å slå rett ut i feltet. Der ventet en grønn spiller som sylfrekt hælsparket ballen på mål og sakte men sikkert snek kula seg over streken, før hverken Emil eller referenten rakk frem. Enda et møkkamål for oss å slippe inn, men 2-0 stod det, og det før ti minutter var spilt.

Vi var rystet. Treningskampene i vinter hadde vist at vi kan hamle opp med både 3. og 4. divisjonslag, så få hadde sett denne starten komme. Men en blanding av uvant underlag, premierenerver og lang påskeferie kan ha spilt et puss for «fiskene». Da de første to målene rett og slett var personlige feil, var det tredje mer godt angrepsspill av bortelaget. Nok en ball ble slått presist i bakrom hvor han med lua og buksene var fri skrått foran vårt mål. På uselvisk vis spilte han ballen på tvers til motsatt ving som fikk en enkel oppgave med å sette inn 3-0 før kvarteret. Nå var det litt krise på Frogner Stadion. Nok fikk være nok. Sånn kan ikke verdens beste andrelag holde på.

Ristet av seg sjokkåpningen

Etter 3-0 målet kom svaret. Vi hevet oss betraktelig og fikk mer flyt i spillet. Vår nyutnevnte kaptein for sesongen Oddbjørn og visekaptein Daniel fikk mer og mer ballkontakt og begynte å strø pasninger slik vi er vant med å se dem. Ruben og Morten på vingene ble mer involvert og kom til noen gode innleggsmuligheter. På topp jaget Sinken i håp om å åpne sin målkonto for årets sesong. Peter Oma lå like bak, klar til å slå den avgjørende pasningen gjennom. Selv om vi ikke kom til de største sjansene klarte vi å spille Heggedal mer bakpå. Angrepene deres ble sjeldnere og hjemmelaget så endelig ut til å ha funnet mer ut av både bane og ball (vi må for øvrig få oss noen gode matchballer vi kan stille med selv).

Resten av første omgang var mye frem og tilbake. I en serieåpning er det lite som har satt seg, og både prestasjoner og form kan være varierende. Timingen satt ikke helt i duellene og teknikken sviktet i perioder for flere spillere. Men godt å se at vi ikke bryter fullstendig sammen selv om kampen på mange måter blir avgjort før den virkelig har kommet i gang. I pausen kommer coach Ole Magnus med en aldri så liten skjennepreken om at vi er for veike og tafatte i både press og dueller. Han fikk heldigvis for noen ikke med seg de to første baklengsmålene, for hvis han så dem ville tonearten i stemmen kanskje vært hakket høyere på skalaen. Vi ble uansett enige om å gjennomføre en mye bedre andre omgang og gjøre hva vi kunne for å vinne den.

Gledelige gjensyn

Til de siste 45 gjorde vi flere bytter, der Endre, Jon, Peter Hopøy, Michael Skjæringrud kommer inn. Eivind Kvamme kom inn like før pause og fortsatte helt der fremme. Gledelig er det for laget at både Jon, Skjærings og Kvamme er tilbake på banen. De har alle vært savnet både på trening og i kamp, men godt at de endelig får bidratt når det virkelig gjelder. På tribunen hadde flere tilskuere latt seg høre denne tirsdagskvelden. Men de tok det et steg videre da deres store helter Jon og Emil var på banen samtidig, og attpåtil på samme side rett foran øynene deres. Spesielt hyggelig ble det etter hvert da de fant ut at det faktisk løper flere spillere der ute på banen det er verdt å heie på. For undertegnede var det i alle fall til stor begeistring å høre mange navn bli ropt av full hals. Håper flere også lot seg inspirere av fansen.

Hopøy er aggressiv som vanlig og pådrar seg tidlig et korrekt gult kort. Kanskje er det ham Emil må se opp for i kampen om råtassen-tittelen i år. Ellers er Hopøy aktiv oppover høyrebacken hele omgangen igjennom. Kvamme river og sliter på topp, mens Skjærings briljerer med noen lekre dragninger. Endre er et konstant uromoment på sin indreløperposisjon, og det er nære på at noen av fremspillene hans blir ekspedert i mål. Jon er trygg både som ving og back, og vil også i år spille en viktig rolle med sin presise dødballfot.

Strafferedning - igjen

Omgangen startet mye bedre enn den første, noe som naturligvis ikke skulle så mye til. Vi stod tøffere i Heggedal og skapte et par problemer for dem på dødball og innlegg. Den største sjansen fikk Oma da han sendte av gåre et skudd som gikk rett i stolpen. Bortelaget var heller ikke ufarlige i andre omgang, og til slutt fikk de også tildelt et straffespark etter at dommertrioen måtte ha litt betenkningstid. Jeg kan avsløre for de som måtte lure at fellingen fra Emil var både innafor 16-meteren og helt utafor regelboka. Straffen var av det myke slaget og var ingenting verre enn det keeper fikk under oppvarmingen av den svært kvalifiserte keepertreneren Kvamme. Følelsen av å redde et straffespark er likevel episk, for de som måtte lure, og det må være lov å være fornøyd med prikkfri redningsprosent på straffer for Oldenborg 2.

Siste delen av omgangen var som den første mye fram og tilbake. Likevel med et større ballinnehav for hjemmelaget. Dessverre uteble de store sjansene, til tross for mange fine raid og pasningskombinasjoner, som også ga liv i publikum. Da var sjansene Heggedal fikk noe større, men keeper fikk slått de skuddene som kom vekk og til corner. Trener OMS sa jeg måtte skryte litt av redningene i andre omgang, så da gjør jeg slik enhver pliktoppfyllende spiller ville gjort, å høre på treneren. Riktig så flotte var noen av redningene i andre omgang. Sånn.

Aldri så galt at osv...

De siste minuttene av kampen blir drøyd vekk med lange klareringer over gjerder og snøhauger fra motstanderne, og vi maktet aldri å presse inn en redusering slik vi ønsket. Dermed blir det tap og ingen mål i serieåpningen i 4. divisjon. Skuffende selvfølgelig da vi er veldig på høyde med Heggedal i store deler av kampen. Men med slike tullete baklengsmål som vi pådrar oss i kampens første minutter kan vi ikke forvente å få med oss så mye mer enn null poeng.

På tross av tap, tar vi med oss en god andre omgang. Sammen med tanken om at vi henger bra med på nivået selv om vi er nyopprykkede. Vi får også verdifull erfaring og trening på et helt nytt underlag. Med tiden vil vi garantert bare bli bedre og bedre på «hjemmebane». Nå gjelder det å nullstille seg og trene godt på torsdag foran en ny og spennende kamp mot Fossum neste uke, som også røk på et tap i serieåpningen. Sesongen er lang, og er det en ting som er sikkert, så er det at Oldenborg 2 kommer til å slå godt fra seg i årets 4. divisjon.

Vi takker Heggedal for kampen og ønsker dem lykke til med resten av sesongen!

Dagens fisk: Endre - Drivende god på midten i andre omgang. Gir mye juling og trer ved flere anledninger nydelig gjennom vingene.

-Tweet-