Kaoskampen

Høybråten/Stovner - Oldenborg 2: 6-5 (3-2)
Høybråten kunstgress, Høybråten

Målscorere O2: Hallvard, Jon 2x, Oddbjørn, Ruben
Gult kort: Daniel, Peter H


Det ble såkalte hockey-sifre da topplaget Høybråten/Stovner og Oldenborg 2 barket sammen, i det som vel kan oppsummeres som tabbenes kamp. 

Etter noen ukers ferie og en avlyst kamp forrige uke, klødde det bokstavelig talt i fingrene til undertegnede etter å spille fotball igjen. Men jeg har nå erfart at det er forskjell på det å være klar til det å klare. Det kommer vi tilbake til. Uansett var det glimrende spilleforhold på Oslo Øst denne kvelden. Planen vår var å ta det rolig i åpningen, spille enkelt og holde unna på defensive dødballer. Kun en av tre skulle vi lykkes med.

Off da…

Det startet rolig med to lag som følte litt på hverandre. H/S har en god spiss som stadig var på løp i bakrom. Før ti minutter var spilt glapp det for offside-fellen vår og en noe kamprusten keeper klarte ikke beregne ballen og løpet til spissen og derfor ble oppgaven enkel for angriperen som spiller ballen forbi og setter ballen i det åpne målet. Vi forsøker å svare, men de mange gode mulighetene forsvinner når assistentdommeren gang på gang vifter med flagget sitt for offside.

My hair is blond, yes blond

Så kommer en god periode for Oldenborg 2. Hallvard spiller sin første kamp siden returen fra litt lenger øst på kloden enn Høybråten og Stovner. Den kvikke nordlendingen er påskrudd og snapper opp en dårlig pasning bak hos hjemmelaget. Han får så på seg en forsvarer, men skubber han enkelt bort med skulderen. De himmelblå roper på frispark, men det bryr ikke Hallvard seg om og banker ballen
sikkert i nota før han slenger et kyss til dama som nok lot seg imponere av styrken til sin utvalgte.

Kort tid etter er det en annen blondus som skal vise seg frem. Alle vet vi at Jon har en god venstrefot, men at den foten også er ei slegge i vidunderklassen, var for noen en noe bedre bevart hemmelighet. Den populære villmarkssønnen får ballen på venstrekant, og selv om ballen spretter litt vanskelig så gjør han som han gjorde med bålet på kanotur forrige uke, fyrer. Du kan nesten ane hva som kommer til å skje idet ballen forlater gullfoten til Jon. Kula stiger og stiger mot mål, før den til slutt får den deilige duppen, og selv en god og høy keeper hos hjemmelaget kan ingenting gjøre med ballen som ender helt opp i høyre hjørnet. En scoring fra øverste hylle. Verdensklasse.

Blame it on the blemme

Men så var det denne rustne keeperen da. Han som trodde han var klar, men som nok glemte at han spilte norsk 4. divisjon og ikke Champions League-finale ved et par anledninger. Kanskje var det de flotte matchballene med stjerner på som forvirret 24-åringen, men uansett var resultatet to håpløse pasninger i retning Fevik og den andre gangen Emil. Lite kunne de gjøre da aggressive motstandere brøt ballbanen og i ett av to tilfeller scorer H/S etter at ballen sendes inn 45 grader hvor spissen sklir ballen i mål. Dette skjer etter at vi har sluppet inn et mål på dødball. Og som nevnt tidligere er dette to av de tre tingene vi skulle unngå for alt det var verdt før kampen. For dårlig.

Det står 3-2 til pause, og vi ergrer oss over å ha sluppet inn så enkle baklengsmål. Men sjansene var til stede for at vi kunne snu kampen for andre gang. Dommeren setter i gang andre omgang, og jeg synes det er ryddig av han å påpeke høyt for spillerne at vi spiller 45 minutter også i andre omgang. Det hadde jeg glemt. Etter en jevn start på omgangen er det etter hvert en uheldig Hopøy (som spilte sin siste kamp for året - snufs snufs) som slipper ballen for løst fra seg på backen, noe som resulterer i en nesten identisk situasjon som 3-2 målet. De kommer seg til linja og legger inn til spissen som setter 4-2 enkelt. Vi virker litt resignerte, men samtidig har denne kampen noe hawaiisk over seg. Og kampen var på ingen måte over.

Omarama, Broddbjørn og Jontafil

Oma og Thomas har kommet inn i pausen og skaper liv og røre med sin bevegelighet. Vi er flinke til å utnytte bakrommet deres og når også assistentdommer holder flagget nede kommer vi til farligheter. Etter litt over timen spilt er det Oma som kommer seg gjennom og alle tror han skal score når han prøver å runde keeper. Men han får en hanske på ballen og sjansen forsvinner, tror vi. Men den tekniske angriperen finner til slutt kaptein Oddbjørn som har kommet seg opp i feltet fra sin midtbaneposisjon. Som den kloke spilleren han er velger han å plassere skuddet med innsiden av foten så hverken keeper eller forsvarer har sjans til å blokkere. 4-3, jubel og ny spenning i kampen.

Kun få minutter senere er fiskene på svøm igjen. Vi sjokkerer hjemmelaget på ny og angriper i bakrom. Ballen ender til slutt opp hos Jon som har en helt egen fil for seg selv på bakerste. Med den mye omtalte venstrefoten sin, banker han kula ned i motsatt hjørne og Oldenborg 2 har igjen et resultat. 4-4, hvor skal dette ende?

Dødelige dødballer

Så var det disse dødballene, da. Gang på gang vinner H/S cornere og frispark i skumle posisjoner. Og gang på gang blir det farlig da vi slurver i markeringene. Det på tross av at vi før en hver fast situasjon minner hverandre på å følge og ikke slippe mannen vår. Dessverre er det nettopp det som feller oss på de to siste målene. Et frispark blir slått mot bakerste stolpe hvor i utgangspunktet vi skal ha god tid til å markere. Men der er kun deres angriper som med et kontant hodestøt sender hjemmelaget på ny i føringen 5-4. Jeg er ganske frustrert da jeg, som på 2-2 får en hånd på ballen, men den sniker seg likevel inn via nærmeste stolpe. Begge disse tar jeg med litt mer kamptrening. 6-4 kommer på corner hvor på nytt ballen blir slått på bakerste, men denne gangen går headingen høyt i motsatt hjørnet. Feltarbeidet til keeper er vel også like svakt som markeringsspillet ved den anledningen. Æsj!

Straff1 s2ppet

Vi har nå spilt i godt over 80 minutter, men vi klarer ikke helt å gi opp. Selv om det står en ihuga Høybråten/Stovner-fan på tribunen og gjør hva han kan for å psyke ut oss. Herming, terging og erting av Oldenborg-spillerne med fornavn(!) bringer mer frem mer humring enn irritasjon, i alle fall fra min side. Nok om han. Like etter scoringen til H/S får vi straffespark. Først setter Oma straffen utenfor, via keeperen. Men dommeren var ikke fornøyd med keeperens utgangsposisjon og ba om at straffen skulle tas om igjen. Det Oma misforstod var at han trodde dommeren mente at han skulle gjenta handlingen til punkt og prikke, så lydig som han er satte han straffen i samme hjørnet hvor keeperen gjorde samme redning, bare denne gangen holdt han ballen. Først etterpå innså Oma at det egentlig var meningen at han skulle prøve å score på andre forsøk. Selvfølgelig hadde en så god avslutter satt den, bare han visste om det. Meget i oppførsel hadde du i alle fall fått på skolen, Oma.

Gledelig nok reduserte vi rett etter straffesparket. Thomas fikk ballen nede ved dødlinja og la inn foran mål. Der hadde Ruben sneket seg inn og satt enkelt inn ballen fra kort hold. Målene rant inn på Høybråten kunstgress, men dessverre maktet vi ikke å renne inn et utligningsmål og etter mye drøying og resultatløs pumping i deres boks, ebbet kampen ut med 6-5.

Ting å jobbe med

Et meget spesielt resultat i en meget spesiell kamp. Vi kan på ingen måte være kjent med forsvarsspillet (og keeperspillet) vårt i dag, både med tanke på enkle personlige feil og dårlig valg pluss altfor slett markering og feltarbeid på defensive dødballer. Heldigvis er dette ting som relativt enkelt går an å endre på ved å ta mindre risiko og rett og slett flytte fokus fra ball til mann når vi forsvarer eget felt. Om vi da opprettholder effektiviteten og angrepsspillet som vi hadde i dag, ser det lyst ut. Vi scorer tross alt fem spillemål på bortebane mot en relativt god motstander i 4. divisjonsmålestokk. Det skal vi ta med oss!

Neste motstander er Grüner, nok et høyt plassert lag på tabellen. Til da må vi stramme inn forsvaret og fortsette å vise gode takter foran mål. Da kan vi slå hvem som helst i denne divisjonen. En av våre sterkeste sider er samholdet i laget, og det viser vi også i en kamp som denne hvor det blir noen syndebukker. Jeg er svært takknemlig for å spille med en så bra gjeng som fokuserer på å bygge opp hverandre, fremfor å trykke ned. I lengden når vi lengst med det.

Torsdag blir trening byttet ut med Bislett Games for denne skribenten, men håper å ta igjen litt av det når jeg stiller til start i Birkebeinerløpet på lørdag.

Vi ses på tirsdag!

P.S. Jeg får ikke med meg alle som har assist, og muligens glemmer jeg noen gule kort også. Bare gi meg beskjed så får jeg disse med.

Dagens fisk: Jon - Scorer to vakre mål hvor det ene er av den utsøkte sorten. Frisk og god offensivt og brukbar defensivt.

- Tweet -