Festlig på Vestli

Det så lenge mørkt ut på Vestli kunstgress for «fiskene» fra Oldenborg 2. Men 0-2 ble snudd til 2-2, i det som ble en livlig og intens kamp i bunnstriden i 4. divisjon, avdeling 3.

For alle vi som har yr.no som startside var det ikke vanskelig å skjønne at denne tirsdagskvelden kunne bli en våt opplevelse. Ut av kontorvinduene og lesesalene i Oslo kunne vi både se, høre og føle regnet tromme ned hele dagen. Tankene gikk med en gang til et visst annen fuktig oppgjør et snaut år tilbake på Ekebergsletta. For de som ikke var med på den kampen kan jeg bare si at samtlige reiste hjem, ikke bare med en seier i lomma, men også en velfortjent svømmeknapp. 

Ein Svein-treiner

Selv om «fiskene» egentlig burde ønske våte forhold velkommen, var det en litt skeptisk gjeng som trappet opp på Vestli kunstgress. Garderoben vi fikk utdelt er verdt en liten kommentar. Understreker liten, da rommet begynte å tette seg for luft allerede da spiller nummer fire kom inn døren. Bedre Inteam-building får du ikke. Faktisk så trangt var det at Endre valgte å vente med å skifte til etter at alle var gått ut. Ikke så rart kanskje, når du kjenner skifte-rutinene til midtbaneterrieren. Først skal fotballtøyetlegges frem i riktig rekkefølge fra tå til topp. Så skal det sivile antrekket brettes pent og legges i vakumposer i bagen, for at det ikke skal blande seg med svette sokker. Det kanskje mest spesielle ritualet, er at unge Hovland tar av og på seg drakta tre ganger før han går ut. Dette fordi han i 2004 før finalen i Klepp-cup først tok på seg drakta på vranga, så bak frem, før den til slutt satt. Og i den samme kampen scora rogalendingen hat-trick og sørget for at laget hans vant 3-2. Siden den gang har det vært fast prosedyre for Oldenborg 2s nummer 22.

Svein Helge var nyvalgt sportslig ansvarlig for Oldenborg 2 etter et ekstraordinært spillermøte forrige uke. Der kom det frem at de langtidsskadede, og dermed ikke lenger spillende trenerne våre følte for å trekke seg tilbake for en periode. Noe spillergruppa hadde stor forståelse for. Den åpenbare kandidaten til å ta over roret ut sesongen var Vålerenga-ansatte Sveini. Midtbaneeleganten jobber tett på toppfotballen til daglig, og vil tilføre høy kompetanse som spillerleder. Oldenborg 2s fjerde(!) trener for året sin første oppgave ble altså å hamle opp med bunnlaget Vestli som kom fra en solid 6-1 seier borte mot Høybråten/Stovner. Godt var det da at den tidligere Oldenborg-klippen Kristian Kopperud hadde takket ja til å bli en del av den sportslige ledelsen i laget ut sesongen. 

Kveldens tropp var mannsterke, til en forandring, og med et nytt fjes i tillegg. Håkon Kvinlaug er en solid forsterkning på midtbanen, og er allerede nå lagt til som venn på Facebook. Gjør det, de som ikke har gjort det! Den varme sørlandsdialekten gjør det store savnet av Ole Magnus også litt lettere å takle. Coach Sveini og Kopperuds melding til laget var å presse Vestli hardt, men lurt. Ikke gi vekk rom, og tørre å spille ball. Heldigvis stoppet regnet, som gjorde at spilleforholdene faktisk ble glimrende. 

Forsvarsglipper og dommer i fokus

Kampen startet bra for de blås del, og da snakker jeg ikke om den proffe presentasjonene av lagene i forkant hvor blant annet Jon var i sitt ess. Nei, for vi tok kontroll på kampen og var faktisk nære ved et par ganger å komme til gode muligheter.  Nervene rundt det at Vestli kunne ha blitt forvandlet etter storseieren forrige runde, så ut til å forsvinne. Vi virket komfortable, men det har ikke akkurat vært mange mål som har kjennetegnet oss etter ferien. Eller, mål er relativt. Det har ikke stått på baklengsmålene, og selv om vi hadde en opptur mot Fortuna med brukbar defensiv trygghet så var v tilbake til gamle synder mot Vestli. Først var Sveini uheldig på midtbanen når han skulle klarere et langt utspill fra keeper. Ballen gikk forbi og dermed var spissen alene med keeper. Fra litt skrått hold satt han ballen iskaldt mellom beina på undertegnede. 1-0. Før noen hadde rukket å si «sideforskyvning» stod det 2-0. En glipp i forsvaret gjorde at samme spiss fikk stå helt alene og ta imot et innlegg på brystet. Og med hele målet å sikte på gjorde han ingen feil fra kloss hold. Frustrasjonen begynte å spre seg hos bortelaget.

Sakte men sikkert jevnet kampen seg mer ut. Men for vår del manglet det litt sting foran mål til å kunne si at vi nærmet oss scoring. Så kom situasjonen som fikk alle de tidligere Vestli-legendene på tribunen til å sette kaffen i vrangstrupen. I en duell i deres 16-meter, hvor en av våre spillere (tror det var Kamme) kranglet om ballen med en forsvarer falt plutselig den grønnkledde over ende og kastet seg samtidig over ballen og grep den med begge hender. Mange dommere, eller, de aller aller fleste dommere dømmer frispark utover i slike situasjoner. Både fordi det sannsynligvis er riktig, fordi det er tryggere og fordi det blir et heidundrandes lurveleven fra forsvarende lag om det dømmes straffe. Men gårsdagens dommer er ingen hvilken som helst dommer. Det har vi erfart tidligere. Å gå med strømmen, unngå kontroversielle situasjoner, begge gode mottoer for en dommer, men altså ikke i dette tilfellet. Kanskje hadde han rett i at det ikke var frispark utover, og da er for så vidt konsekvensen at det blir hands og straffe. Hylekoret kom, men til ingen nytte. Jon var rolig som skjæra på tunet og satt ballen til motsatt side av der keeperen slang seg. 2-1 og en viktig redusering før pause. 

Full fart i andre omgang

I hvilen var det en mildt sagt gira gjeng som utvekslet noen tanker. Alle gikk på det samme. At dette skulle vi ta. Vi følte vi var på høyde og vi måtte bare kjøre på for en utligning og til og med prøve å vinne kampen. Anført av en strålende opplagt Daniel tok vi krigen allerede fra første fløyteblås i andre omgang. Debutant Håkon var kommet inn og tilførte mye fysikk på midten. Vestli virket mer og mer tunge og la seg lengre bak på banen. Til slutt ble Oldenborg-presset for stort og utligning var en riktig lekkerbisken. Håkon får ball i mellomrommet og setter fart mot siste leddet. Istedenfor å slippe ballen helt ut til kant, ser sørlendingen det smarte løpet til Peter Oma bak ryggen til den ene midtstopperen til Vestli. Pasningen er perfekt vektet fra Håkon og stopperne fullstendig utspilte. Alene med keeper gjør Oma ingen feil og plasserer kula i lengste hjørnet. 2-2 og full jubel i Oldenborg-leiren.

Herfra og ut stod kampen og vippet, som to 5-åringer på dumphuska i barnehagen. BO var heldig som slapp unna med en skade og ikke en straffe motsatt da han rett og slett overfalt tomålscoreren til Vestli i avslutningsøyeblikket. Men en god forsvarsspiller skjuler sine ulovligheter godt for dommeren, og BO var her intet unntak. Eller dommeren bare fikk øye på en toppløs dame på en av balkongene i Stovner borettslag akkurat det øyeblikket, hvem vet. Vi fikk også et par feite sjanser, hvor både Michael og Fevik og Jon var nære på, på dødball. De to største sjansene ble likevel spart til slutt. 

Giga 1 og giga 2

Først Vestli sin. Etter et langt oppspill, som i andre omgang var deres eneste angrepsvåpen, endte Fevik opp i en løpsduell med deres vingspiller. AC/DC-fanatikeren var minst en tone raskere enn motstanderen, men da han skulle trille ballen tilbake til egen keeper ble pasningen sur og ustemt. Keeperen tok beina fatt og sprintet mot eget mål, men da hadde allerede vingen fått slått en høy ball inn foran mål. På bakerste kom deres målfarlige angriper nok en gang på et godt løp og fikk til en knallhard heading som hadde retning mot nettmaskene. Til Oldenborg 2s sisteskanses store glede, kom det et norsk-polsk (for han e utlending han å sjø) bein flyvende som rene prosjektilen. Det føltes som i en av de filmene, du vet, der noen kaster seg foran ei pistolkule og alt går i sakte film. Og han som hiver seg roper noooooooo. Sånn føltes det da Micke fikk blokkert headingen med sitt høyre lår. Eneste forskjellen var at vi begge skrek yes og ikke no. Michael to the rescue!

Så har vi Oldenborg 2s enorme dobbelmulighet. Halvard, vår eminente spiss/ving, jobber utrettelig på hver ball og er en konstant torn i siden til motstandernes forsvar. Det var derfor ikke ufortjent at det var akkurat han som fikk muligheten, etter å ha bli spilt gjennom alene mot keeper helt på slutten av kampen. Vinkelen lignet veldig på den som Vestli hadde scoret på tidligere, men istedenfor at ballen gikk i mål, gikk den via en utrusende keeper. Men returen spratt ned mot dødlinja hvor nordlendingen var raskt på pletten. Innlegget fant Thomas på bakerste stolpe, som hadde løpt seg fri. Ballen fikk en litt lei sprett og gjorde at vingen måtte skyte med venstrefoten. Men treffet var godt, og alle ventet vel egentlig bare på lyden av nettsus. En viss vestkledd Vestli-keeper, ville det likevel annerledes. Med føtter som trommestikker kom han seg fra en side til den andre og fikk stoppet skuddet fra å gå inn. De blå kunne bare ta seg til hodet i ren vantro. Vanvittig prestasjon! 

Viktig poeng i seks-poengskamp

Etter dette ebbet kampen ut, med en del munnhuggeri mot dommeren og litt til hverandre. Kampen sett under ett er det helt greit at det endte uavgjort. To lag med enorme sjanser til å avgjøre, og som begge ønsket alle tre poengene. Det var på mange måter en seks-poengskamp da fremtiden til begge lag stod mye å falt på denne kampen. Verst var det nok for hjemmelaget da en seier ville fått dem opp mot trygg plass. Uavgjort betyr at vi opprettholder avstanden ned til bunnlaget og er ett steg nærmere å overleve i 4. divisjon, som i utgangspunktet er sterkt av et nyopprykket lag bestående av en kompisgjeng.

Neste kamp er mot Asker 2, hvor mulighetene er til stede for seier. Vi har to kamper uten tap og må flyte videre på den gode bølgen vi har. Neste uke ville også passet fint for å ta vår første seier etter ferien. Flott, da var det avtalt. Snakkes!

- Tweet -