Målfest i avdukingen av Fort Voldsløkka

Bjølsen kunstgress, torsdag 28. april kl. 20.15 (3. runde)

Tilskuere: Tosifra, inkludert tunge O2 legender som Sinken og Leirflåt

Oldenborg 2 – Nesodden 2    4-3 (2-2)

Startoppstilling(4-2-3-1):                                                                      

Thor Håkon
Jon Olav                                        
Mikke(C)      
BO     
Emil_____   
Sveini          
Kjell_____ 
Fevik      
Hallvard    
Thomas__                                          

Morty

Subs: Anders, Håkon, Knut, Oleiv og Steffen.

Mål:

0-1       Nesodden, 15     

0-2       Nesodden, 27

1-2       Sveini, 29 

2-2       Mikke, 31(Svein)

3-2       Thomas, 68

3-3       Nesodden, 70

4-3       Morty, 84(Hallvard)

Gult:

Sveini, 33

Thomas, 67

Knut, 71

Emil, 79

Hallvard, 90

Etter en akseptabel innledning på sesongen med «hjemmeseier» i Groruddalen og nederlag i Østmarka, var det endelig duket for hjemmedebut på vårt egentlige fort denne sesongen; idylliske Voldsløkka. På menyen stod Nesodden 2, et lag vi visste lite om bortsett fra at snittalderen neppe kan ha vært høyere enn myndighetsalder. Vi kunne også glede oss over fulltallig kamptropp da både Anders og Emil møtte på riktig plass og Oslo Taxi tok ansvar da BO bare var tilfeldigheter unna å sette seg på båten til Nesodden.

Vi ble enige om at å sette høyt press fra start og nekte gjestene å spille seg ut, noe vi antok de ville forsøke på. Forsøket lykkes bare halvveis, og er det noe som kjennetegner dette O2 laget så er det at vi trenger oppvarming + 30 min spill på å komme skikkelig i gang hver match. Nesodden utnytter dette til fulle, beviser den eldgamle klisjeen «er du god nok, er du gammel nok», og putter to baller i sekken før vi runder halvtimen. Særlig den siste kan vi ikke være bekjent av, når gjestene får spille seg helt ut fra egen 5-meter, over hele fjøla og til avslutning fra skrått hold alene med vår sisteskanse.

Vi responderer med å sette presset enda høyere og får betalt når gjestene begynner å rote det til i forsøkene på å spille seg ut bakfra. Ut av ingenting får Sveini kula i beina på 20 meter og vi skal nå få bevitne hva tung rutine betyr i praksis. Luka på førsteforsvarer er frekk nok, men avslutningen med venstreslegga er slikt Ivar Hoff ville fått en tåre i øyekroken av. En skulle kanskje tro at vår spillende trener ville blitt rådløs når han ble stående med ballen på «feil» fot, men nei – ballen borer seg opp i vinkelen, nettmaskene truer med å revne, og hjemmelaget har los igjen. På den sagnomsuste Min Fotball-appen står for øvrig Emil bokført med 1-2 reduseringa, og venstrebacken vår bekrefter således viktigheten av å pleie kontakten med toppene i NFF.

Det høye presset fortsetter å betale seg. Bare minutter etter vinner vi en corner, Sveini skrur ballen hardt inn foran keeper og der krangler/pirker/skremmer vår kaptein Mikke inn utligninga, og vi er like langt.

Sveini takler så på seg det obligatoriske gule kortet, sier seg fornøyd med egen innsats og tar seg selv av til fordel for Steffen. Tomålsscoreren fra serieåpningen kommer noe småkald inn til det som kunne blitt en kort opptreden – taklinga fra Nesoddens nr. 7 er av det oransje slaget og sender vår nr. 20 rett ut igjen, heldigvis uten varige men.

Gjestene er uansett rystet, og inn til pause har vi god kontroll men tross gode muligheter fra både BO, Hallvard, Thomas og Morty får vi ikke med oss den etterlengtende ledelsen inn i garderoben.

Andre omgang lunter av sted i dvalemodus. De virkelig feite sjansene uteblir i begge retninger, men spenningen er i aller høyeste grad til stede og etter 68 minutter smeller det. En småfrekk frisparkvariant ute på kanten mellom Thomas og Hallvard blir i overkant for dommeren. En kan med litt godvilje trekke paralleller til det legendariske straffesparket til Pires og Henry, men det var vel ingen der som fikk gult kort for forsøket. Thomas får uansett en sjanse til, og den tar han godt vare på. Frisparket slås knallhardt inn foran boksen, treffer ingen og stopper ikke før det er langt inni nettmaskene i motsatt hjørne. Rogalendingens første for sesongen og snuoperasjonen er et faktum!

Men gjestene kommer tilbake bare minutter etterpå, utnytter noe markeringssvikt i de bakre rekker hos hjemmelaget og vi er like langt. Både Håkon, Knut, Oleiv, Anders og Steffen er kommet innpå og med friske bein, hurtighet og Anders’ myteomspunne tostegsfinte setter vi inn en langspurt for å dra dette i land. Og avgjørelsen faller 6 minutter før slutt.

Sammen med Tidemand malte Gude Brudeferden i Hardanger. Duoen ville vært stolt om de fikk lov å portrettere det mesterstykket verdens beste andrelag nå skal til å sette opp. Etter å ha blitt spilt tidvis veldig lavt, klarer vi å erobre ballen innpå gjestene banehalvdel. Med klikk klakk og en-touchsspill broderer vi oss elegant inn mot 16-meteren. Til slutt ender kula hos Hallvard som med sine spesialbestilte hvite Nike sko, med håndsydd syntetisk kenguruskinn(den typen som får ballen til å smelte på vristen), og importert med privatfly fra Rosario, Argentina(Messis fødeby), trer gjennom Morty på kanten av 16. Spydspissen med dobbel turbopropmotor og lavt tyngdepunkt bruker et touch for tilrettelegging før han banker en markkryper utagbart ned i hjørnet og det eksploderer på Voldsløkka. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd jeg stod å så reprisen av da Martial sendte United til Wembley. Herlig lagscoring og deilig for Morty som med dette åpner sesongens målkonto.

Sluttminuttene blir småhektiske, men vi holder unna og når også Emil har fått seg sitt rutinemessige gule, kan vi til slutt juble over 3 deilige poeng og en superb start på det som i år skal bli vårt Fort Voldsløkka.

Det er flere gode enkeltmannsprestasjoner som kan trekkes fram, men vi gleder oss mer over det vi leverer som lag. Bakerst står Thor Håkon solid – sjanseløs på målene men med flere viktige redninger. Backrekka står fjellstøtt hele kampen, og med enda litt mer disiplin og samkjøring får vi luket vekk de siste glippene og murt helt igjen bakover – blokkeringa fra Mikke/BO(Emil?) på det indirekte frisparket i andre omgang er høy gåsehudfaktor). På midten jobbes det som om det er liv det står om, kombinert med flere gode kombinasjoner offensivt. Og aller lengst fremme er Morty en konstant trussel og får i dag endelig betalt også.

Neste uke er det spillefri, men 12. mai drar vi til Bygdøy for å fortsette poengsankingen. Heng med og vel møtt for mer «attacking philosophy»!

- Fevik