Årets første tap

Nordstrand-Oldenborg 2:  1-0 (1-0) 
Manglerudhallen, Manglerud

Mål: ingen
Gule kort: Emil, Endre

Kampen mot Nordstrands ambisiøse 3. divisjonslag skulle bli en meget tøff utfordring for Oldenborg 2. 

Kveldens kamparena, Manglerudhallen

Til nå i sesongoppkjøringen har de blå fra Valle vært helt utilnærmelige. Det ene laget etter det andre har blitt slått og spillerne har tatt med seg voldsom selvtillit inn mot sesongstart. Torsdag ettermiddag stod Nordstrands førstelag på motsatt banehalvdel i Manglerudhallen. Et lag som rykket opp fra 4. til 3. divisjon, og som trener Ole Magnus (med inside information) fortalte hadde forsterket kraftig inn mot kommende sesong. Det Hummels-kledde laget hadde store ambisjoner for sesongen 2015. 

Gikk ut i 110

Derfor var utfordringen stor for kompisgjengen med Jesus og fotball som felles referanse. Grunnet tidlig avspark (17.30) var det et par spillere som kom litt sent. Men vi hadde en 11-er som var gira på å sloss på den strøkne kunstgressmatta inne i Manglerudhallen. Troppen vår til kampen telte vel 14 spillere, mens våre motstandere vel kunne stille to ulike 11-ere til hver omgang. Vi fikk også høre at denne kampen var tiltenkt å drille inn et lag til NM-kvalik i nær fremtid. Så vi var klar over at her kunne vi få kjørt oss.

Ole Magnus ga beskjed om at vi skulle legge presset litt lavere enn tidligere. Morten, som hadde skrevet ned notater på armen i tilfellet han skulle glemme hvilken fot han skyter best med, startet på topp. Han fikk en tøff oppgave med å jage på to helt enorme midtstoppere i Nordstrand-forsvaret. Tomålshelt fra forrige kamp, Ruben, og arbeidsvingen Thomas startet på hver sin kant. Selv om de på taktikktavla blir omtalt som vinger, ble de mer ekstra-backer i selve kampen. Nordstrand gikk ut i 110, som deltakerne i Paradise Hotel ville sagt, og presset oss langt bak på egen halvdel. Hverken Emil, Fevik, Michael eller Peter fikk særlig god tid med ballen i den bakre fireren. Og forsøkte vi å starte kort bakfra var de på oss som veps på en brødskive med syltetøy. Dagens kaptein, Oddbjørn, driblefanten Anders og en småsyk Håkon gjorde en solid innsats med å tilby alternativer til oss bak, men også de var omtrent like omringet som et blodig stykke kjøtt i et basseng fullt av pirajaer.

Bølge etter bølge

Med et slikt utgangspunkt ble det vanskelig å etablere et eget spill. Kampbildet var at Nordstrand hadde ballen, og fikk vi til slutt tak i den ble den raskt vunnet tilbake av dem. I noen tilfeller fikk vi spilt oss ut og kom fri i bakrom, men uten å komme til de store scoringsmulighetene. På den andre siden stod en svett Oldenborg-keeper og forsøkte å holde unna det som kom mot han. Selv om avslutningene fra de sortkledde ikke holdt helt mål, kom de igjen med nye angrep som bølgene på Hawaii. Men gang på gang kom vi oss opp på brettet og rei av den ene bølgen etter den andre. Det lå likevel i luften at det skulle komme et baklengsmål for de blå, men det var litt ekstra bittert, måten det skjedde på.

I en litt kaotisk situasjon midt på vår halvdel, hvor spillerne nærmest stoppet opp i påvente av et frispark, ble en Nordstrand-spiller tredd igjennom med en god pasning. Noe som ikke var så godt, var dømmingen til dommeren i dette tilfellet. Den kvikke angriperen til 3. divisjonslaget befant seg milevis i offside da pasningen ble spilt, men det hjalp heller ikke denne gangen å klage på avgjørelsen til dommeren. Avslutningen fra litt skrått hold var kontant og selv om 1-0 var fortjent, skulle målet aldri ha blitt godkjent. Lagets matematiker, Anders, ble etter kampen igjen får å måle og legge sammen, og han kom til slutt frem til at spilleren var nøyaktig 2,53 mil i offside. Så vet vi det.

Gigasjanse

Som regel i slike tilsynelatende enveiskjørte kamper, hender det at de som blir presset tilbake får én eller to gigantiske muligheter på kontring. Torsdagens kamp ble intet unntak. Etter å ha klarert og klarert, klarte vi endelig å spille oss skikkelig ut av forsvaret. Og da gikk det fort. Raske Morten hadde kikket på jukseskriften på armen sin og stakk i bakrom. Han mottok ballen litt skrått mot mål, men relativt alene. Med fokus kun på mål, hørte ikke Morten ropene fra Sinken som var kommet inn. Den vikarierende midtbanespilleren hadde kommet på et seigt løp fra dypet og var helt fri foran mål. Dessverre hadde medspilleren hans for mye hår som blokkerte for lydbølgene på vei inn i øregangene. Skuddet gikk over og sjansen var forspilt.

Resultatet stod seg til pause, og det var en brukbart fornøyd gjeng som lydig satt seg ned for å hvile foran coach Ole Magnus. Han var tydelig på at laget hans hadde vært altfor snille til nå. Når motstanderne går hardt i, må vi svare med å trøkke til like hardt, var beskjeden vi fikk. En forsinket Daniel kom inn i pausen og Håkon gikk ned på backen for en småskadet Peter. Det var et ganske artig skue for den bakerste mannen å gløtte bort på våre to sidebacker som jogget utpå banen i andre omgang. For det er ganske sjeldent at begge backene (Emil og Håkon) er høyere enn midtstopperne (Fevik og Michael). Men det ga oss solid dekning defensivt både på i luftrommet og en-mot-en-dueller.

Solid andreomgang

Nordstrand endret ganske mye på laget sitt i andre omgang, som antydet. For oss betydde det ikke så mye. Vi skulle gå ut og kjempe like hardt uansett. Pausepraten må ha gjort godt, for det var et mye mer påskrudd Oldenborg-lag vi så nå. Aggressive og tøffe i duellene og med flere pasningskombinasjoner motstanderne rett og slett ikke hang med på. Noen gule kort ble også delt ut. Ikke så overraskende at Emil nok en gang fikk pryde dommerens bok, men at Endre fikk sitt første gule kort på flere år i følge han selv, er mer overraskende. Gratulerer, Endre! Noen sjanser ble også skapt mot oss, men ingen av dem nok til å overliste den tidligere Lørenskog-keeperen.

Kampen lå og vippet, og hele tiden var det en nerve tilstede. Nordstrand fryktet nok et baklengsmål og en liten smell sådan mot antatt svakere motstand. Og så nære de var akkurat det. Sinken ble flyttet opp til sin vante posisjon som spydspiss i andre omgang, og kom etter hvert til en feit sjanse. Fra høyresiden av målet kom han mot en utstormende keeper, som fikk avverget det lave skuddet med høyrefoten. En fortvilet blå spiss stod igjen, vel vitende om at slike sjanser setter han vanligvis 9,5/10. Ved siden av denne enorme sjansen kom "fiskene" til flere nesten-sjanser, men de fikk aldri hull på den berømte byllen. Dermed endte det med et 0-1 tap, noe som er et hederlig resultat mot et sterkt Nordstrand-lag. Tar vi med i tankene at 1-0 målet skulle vært annulert, så holder vi altså nullen for første gang i år. Det er så absolutt noe å ta med seg.

Snart begynner alvoret

Bakover ser det lovende ut for oss. Vi virker tryggere med ballen, står godt i formasjonene og er ikke redde for å vise muskler. Utfordringen blir å holde konsentrasjonen gjennom 90 knalltøffe minutter. Når serien sparkes igang 7. april, og det på nytt kjempes om poeng, vil nok fokuset heves automatisk flere hakk. Midtbanen virker solide og løper utrettelig. På topp kan vi ha godt av enda færre touch, men vi kommer til sjanser uansett. Det viser vi i denne kampen. Selv om det ble tap i dag går vi fra Manglerudhallen med noen gode opplevelser. Neste kamp er SERIESTART. Da skal vi være mer enn klare!

Tommel opp for innsatsen mot Nordstrand

Vi takker Nordstrand for meget god sparring. Lykke til med NM-kvalik og sesongen i 3. divisjon!

- Tweet