Klassescoringenes aften

Bækkelaget – Oldenborg 2:      1-3 (1-2) 

Ekebergsletta, den nyeste og fineste kunstgressbanen

Målscorere O2: Oddbjørn, Ruben 2x
Assist: Daniel 2x
Gule kort: Daniel, Michael

Oldenborg blir å regne med i 4. Divisjon i årets sesong. Det viste de da Norway Cup-arrangørklubben Bækkelaget ble senket med tre drømmescoringer på Ekerbergsletta.

Fra før hadde O2 møtt motstandere fra 3. og 5. divisjon. Så hva passet vel bedre enn å da møte et lag fra samme divisjon som oss, for å se hvordan vi stiller mot de som på papiret vi skal være jevngode med. Bækkelaget klarte seg brukbart i forrige sesong og endte på en 7. plass i sin avdeling. Det var duket for et spennende oppgjør på taket av Oslo.

Kjente karer

Mange av spillerne har nok gode minner fra nettopp Ekebergsletta. Det er her verdens største fotballturnering, Norway Cup, blir avholdt hvert år, med Bækkelagets ansikt utad Frode Kyvåg i spissen. For de som kjenner turneringen godt, vet de at det er litt ymse kvalitet på de banene en blir satt opp til å spille på. Hellinger fra en side til en annen, hull og dumper, brennesle og gjørme må en nesten regne med når en deltar på Norway Cup. Heldigvis var dagens kunstgressbane alt annet enn dårlig, så i dag var planen å la ballen gå og bruke god tid på hvert angrep.

Det er skjeldent at Cristiano Ronaldo eller Wayne Rooney må melde avbud til kamp på grunn av flytimer eller avtalte skiturer på fjellet. Men dette er dessverre en del av den utfordrende hverdagen til et 4. divisjonslag i Norge. Heldigvis har Oldenborg noen gamle travere som har det som hobby å holde seg i form, og dermed kan stille til kamp på kort varsel. Gjensynet med fjorårets kaptein Sindre Sognefest og tidligere back Johannes Ødegård ble ønsket varmt velkommen av lagets faste spillere.

Sindre gikk rett inn i midtforsvaret sammen med Michael, som hadde sin første kamp for sesongen. Dette er likevel to stykker som kjenner hverandre godt etter hundrevis av felles minutter på banen i fjor. Så bekymringen var derfor minimal hos lagkameratene. Emil har to gode føtter og kan derfor bekle begge backposisjonene, noe som er en drøm for en trener å ha i stallen. På høyrebacken har Peter begynt å bli komfortabel med stor utholdenhet, knallharde taklinger og god teknikk. 

Solid start

Åpningen av kampen var solid fra Oldenborg sin side. Spillerne virket trygge med den oransje Umbro-ballen og tok seg tid til å holde ballen i laget uten å stresse. Stresset virket derimot Bækkelaget, ikledt gule, utvanna gule, gul-brune og gul- og blåstripede drakter. De likte ikke at vi presset dem, og ved flere anledninger var vi nære på å få fyrt av noen susere. Sinken virket veldig på i dag. Bevegelig med støttetilbud og løp i bakrom, slik at forsvarerne iblant mistet helt oversikt. Dette skapte også rom for vingene Ruben og Anders.

På midtbanen startet vi med tre gode ballspillere i Daniel, Oddbjørn og Sveini. Sistnevnte strødde rundt seg med sine sedvanlige langpasninger, mens Daniel og Oddbjørn villig kom ned for å hente ballen fra dypet. Pasningsspillet satt til tider meget godt i kveld, og det virker som at all den treningen på Valle hvor vi spiller med få touch har hjulpet. 

Første scoringen var det ene og alene Oddbjørn som stod for. Først brøt han ballen fra en forfjamset gul spiller, og derfra var det takk og farvell. Med en ballkontroll på nivå med Lionel Messis halvbror, som er veldig god og spiller i Argentina, dro han av den ene motstanderen etter den andre. Da han til slutt befant seg litt skrått inne i 16-meteren tenke han likegodt: Nei, en skulle ikke ha chippet ballen i mål da? Alle rundt ham roper SKYT, men lysluggen er en showman. Han drar frem godfoten og regelrett ydmyker keeperen med en lobb som seilier elegant inn i lengste hjørnet. Jubelropene og hoingen runget over kunstgresset hos resten av laget, som et tegn på at de hadde vært vitne til et klassemål. Den scoringen kan midbanespilleren ta med seg hele veien hjem til Bergen (hvor han bor i følge Facebook) og henge på veggen. 1-0. 

Laget leverer

Etter scoringen fortsetter ”fiskene” å styre kampen. Bækkelaget kommer svært sjelden på farlige visitter, og de få gangene de blir skumle er når for eksempel keeperen i oransje tror han er like god som Oddbjørn til å chippe. Reality check, men han slipper unna med skrekken. Det er gøy å se at i alle fall resten av laget blir tryggere og tryggere med ballen. Det er gode initiativ og mange som vil ha kule. Om ikke alle pasningene er i Pirlo-klassen, så er det likevel mange gode tegn på at vi makter å føre kamper.

I den gode perioden kommer det nok et klassemål. Men denne gangen er det i en helt annen kategori enn det forrige. Der Oddbjørn gjorde det som på fagspråket heter en individuell prestasjon, så var 2-0 målet et gjennomført kollektivt mål. Det startet med et tilbakespill til egen keeper og at vi holdt ballen hos Michael og Sindre. Ballen ble spilt opp på en møtende Sveini, som under press fikk kula presist ut til Peter på backen. Han avanserte og slo en genial pasning mot Anders som kom på et dundrende løp i bakrom. Fra vingen fant han Daniel som var kommet seg høyt og sentralt i banen. Men han var omringet av flere gule trøyer, og hadde vanskeligheter med å løsne skudd fra denne posisjonen. Men kveldens kaptein hadde allerede rukket å få oversikt over situasjonen. For til venstre for ham kom navnbroren til sjørøveren i Kaptein Sabeltann-riket, Ruben, i voldsom fart. Ballen ble slått i perfekt tidspunkt og vår unge ving hadde ingen problemer med å sett ballen i nota forbi keeperen. Daniel var fornøyd med sin assist, men her var det mange som hadde en finger og fot med i spillet. 2-0. 

Nå tenkte nok de blå at dette gikk på skinner. Vi hadde flyt fremover, kontroll bakover og vant mange dueller. Men på dette nivået skal en ikke slippe seg ned mange hakk før det smeller også andre veien. Bækkelaget hadde et par dribleglade spillere, og selv om våre forsvarspillere hadde et godt tak på dem, hendte det at de skle forbi. Til slutt ble han ene tatt, og det påfølgende frisparket ble skrudd inn mot målet. En gjeng digre spillere hadde tatt turen opp, og verken forsvaret eller keeper klarte å avverge at de fikk kjempet inn reduseringen fra kloss hold. Litt tamt av keeperen, men på slike dødballsituasjoner er det mye kaos i feltet og små marginer. 2-1, som også holdt seg til pause. 

Opp-og-ned-omgang

Trener Ole Magnus var fornøyd med sine gutter frem til 2-0 målet. Men han påpekte at vi måtte vokte oss for å ikke bli likgyldige på 2-1. Andreomgangen ble egentlig en åpen affære. Selv om de største sjansene uteble var det en tydelig nerve i matchen. Ingen har lyst til å tape, treningskamp eller ei. Vi gjør noen bytter underveis i hele kampen og Johannes kommer inn på backen med et flott driv og herlig innstilling. Endre er potet nok til å spille både spiss og midtbane, og ved et par anledninger er det nære på han bryter helt igjennom. Vi får noen frispark og cornere hvor det er lite om å gjøre før vi får ballen i mål. Men sleivtreff, blokkeringer og for skrå vinkler gjør at det ikke blir uttelling i målprotokollen.

Igjen må jeg skryte av forsvaret. Særlig vikar Sognefest gjør en solid jobb ved siden av bautaen Michael. Touchen sitter fremdeles, og duellstyrken har alltid vært hans forse. Oldenborg-legenden hintet også etter kampen at det frister med et comeback, og ingen er mer velkomne inn på laget enn den omgjengelige vestlendingen. 

Det lille hjemmelaget kommer til av sjanser er noen langskudd som går godt til side for mål. Deres største mulighet er likevel gedigen. Etter litt kluss i organiseringen bak hos oss, får deres venstreving ballen på siden og skjærer inn mot 16-meteren. Han er alene mot keeper, men velger noe overraskende en tversoverpasning langs bakken til motsatt ving. På det glatte og korte kunstgresset stusser ballen fort av gårde, og det er akkurat nok til at ballen sklir av foten til denne omtalte vingen på motsatt side. Der kunne fort utligningen vært et faktum. 

Drømmetreff

Andreomgang er preget av litt flere feilpasninger enn i den første. Vi må fremdeles jobbe med å holde konsentrasjonen oppe gjennom 90 minutter. I sesongen vil hvert poeng telle, så det gjelder å holde hodet kalt i enhver situasjon. Fjorårets mestre i 5. divisjon holder på tross av noe slurv bra unna i slutten av kampen, og helt på tampen skjer det noe vanvittig. På Tau blir det 10. mai 1993 født en gutt som heter Ruben. Han viser tidlige tegn på at han er en for de store anledningene, som da han fremførte sin helt egen versjon av ”Rocket Man” i delfinalen på Ungdommens Kulturmønstring i Tau Kulturhus, kun 15-år gammel. Og denne sangen har tydelig fulgt ham også i årene fremover. For på Ekebergslettas fineste kunstgressbane, fredag 13. Mars 2015, skal han endelig slutte ringen.

Ute ved sin vanlige posisjon på venstrekanten mottar Ruben ballen. Uvitende om hva som skal komme, tenker kanskje spillerne rundt ham om de skal kjøpe lett-rømme eller vanlig rømme til fredags-tacoen etterpå, da dommeren straks skal blåse av kampen. Men 21-åringen var ikke ferdig riktig ennå. Han drar seg elegant innover, lader kanonen og sender av gårde en rakett av et skudd. Idet ballen forlater fotballskoen til lynvingen, går det et gisp gjennom spillerne som blir omgjort til tilskuere. Ballen stiger før den daler, før den stiger igjen. Han har klart det, han har klart å få drømmetreffet. Keeperen strekker seg så lang han er, men dessverre forgjeves. Det knallharde skuddet holder på å ødelegge nettet, og hadde NASA vært tilstede hadde de vurdert å skifte ut rakettrampene sine i Houston med høyrefoten til Ruben. 3-1, og dommeren blåser av kampen. 

God gjennomføring

Smilene var lette å spore hos både spillere og trenere etter denne kampen. Tre klassemål fikk vi i kveld, og et litt tullete baklengsmål. Fremgangen er stor og spillende-manager Ole Magnus virket veldig glad for å se at hans disipler blir bedre og bedre. Forsvaret var solid i kveld, midtbanen likeså, og et angrep som blomstrer og virker å ha stilt inn siktet frem mot sesongen.

Vi takker Bækkelaget for en solid gjennomkjøring og ønsker dem lykke til med sesongen!

- Tweet